Vi vandrer med freidig mot

Tekst: Henrik Ibsen (i 1853)

Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot. I høyden, oppad mot fjellet, i dypet, ved fossevellet, la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill, la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill. Her er vi i Guds natur ! Som bekken vill i fjellets ur så stevner vi frem på ferden, ti åpen oss ligger verden. Og derfor vi som fuglen glad vi jubler høyt i sky vårt kvad, og derfor vi som fuglen glad vi jubler høyt i sky vårt kvad. Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok. La storme kun ut på fjorden, la true med lyn og torden ! Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang. Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang.